[S3E5] Samme tid et helt annet sted
Der sitter han og tror han omsider skal få en unnskyldning for at Helena ikke fortalte han om at fødselen av barnet hans var igang for noen uker siden, noe de altså ennå ikke hadde snakket ut om, istedet får han av Helena, Vargs trener, vite at hvis ikke han går til Aalesund rykker Varg ned! Hun holder et helt foredrag om at han da går til et bedre lag. Et bedre lag? Og å si at Varg rykker ned uten ny spiss? WTF! Hva slags mentalitet er det Helena? Det oser jo taperinstinkter lang vei av henne i måten hun formidler dette på. Å se mulighetene i det laget hun har, nei det går ikke, uten han spissen rykker vi ned.
En ung jente, Tyra, forsvinner, og blir funnet drept og dandert kort tid etter at en unggutt, Abel, faller om, drept av knivstikk. Og allerede i prologen har vi vært vitne til at tre unge jenter nesten tar livet av seg. Hvorfor? Samtidig starter noen gamle forsvinningssaker å rulles opp, blant annet forsvinningen av politikvinnen Heddas mor for mange år siden. Til samme tid ser vi også at det foregår lyssky aktiviteter med dopkoking i stor stil, og en dømt drapsmann som har sonet straffen sin er også bosatt i lokalsamfunnet.
Hvem har drept de to ungdomene, som var kjærester, og har det noen sammenheng med forsvinninger fra 30 år tilbake i tid, og likfunn som stammer helt opp mot 100 år tilbake i tid? Hva skjuler lokalsamfunnet i den lille nabobyen, der en religiøs sekt står sterkt? Plottet er bra nok det, og bakteppet med det finnmarkske landskapet kler serien veldig godt.
Dramaserie om den unge psykologen Maria Blix, som flytter til det gamle hjemstedet sitt, idylliske Hvaler i Østfolds skjærgård. Det skal imidlertid vise seg å være mye annet enn bare idyll som foregår der ute. Serien sentreres rundt Maria, og vi følger flere av folkene som bor der og problemene deres. Særlig var sesong 1 fin, mens det i sesong 2 ble lagt til et speningsmoment ettersom det da var et drap under etterforskning.
Serier fra Norge har i mange år hengt litt etter sammenlignet med seriesuksesser fra våre naboland Sverige og Danmark, men norske TV-serier har fått et skikkelig og fortjent gjennombrudd de siste årene, blant annet med norske originalserier som har fått eller skal få remaker i USA, og som har gjort det godt utenlands ellers også.
Om gangsteren Frank som rømmer New York, og slår seg ned under nytt navn på Lillehammer, der han starter mer eller mindre lyssky forretninger sammen med stedets brokete forsamling av ymse personer.
Det som derimot er veldig bra er den trykkende dirrende spenningen i scenene som skal foregå i Afghanistan (vistnok filmet i Tsjekkia og Marokko). Soldatoperasjonene og fremstillingen av den norske spesialkommandogruppa er både spennende og sterkt komponert, med flere effektive grep for å skape sympati og interesse, noe seriens skapere lykkes med. Det etableres raskt et bilde av hvor sterkt vennskap som kan utvikles innad i slike grupperinger, og tenker man stereotypt machomiljø nyanserer serien inntrykket litt med å få frem de menneskelige sidene. Mye av dramaet hjemme i Norge som sentreres rundt Erling (Hennie) og en av de andre fra bataljonen oppleves også som ganske urofremkallende, med andre ord bra. Et annet sterkt trekk er samspillet mellom skuespillerene, av alle sammen er det kanskje bare Horn jeg finner helt stiv og malplassert.